Noen av hundene vi møter kan være litt sky og forsiktig i starten. De fleste mykner opp og møter opp med velkomstkomite og logrende haler. Selv de mer forsiktige hunder viser glede når vi kommer. De vet at det blir det ekstra godsaker og litt menneskekontakt. Men Arkadas ble ei hard nøtt å knekke. Ikke bare var Arkadas sky, han var også veldig trist. Vi forsto at han hadde smerter i foten siden han ikke klarte å bruke den. Selv om han holdt seg ved "Topraks plass" _ der de aller fleste hunder stoler på oss_ holdt Arkadas avstand. Vi syntes synd i han, men kunne ikke gjøre annet å vente til han selv var klar. Det tok snart ett år med godsnakk samtidig som vi kastet godsaker til han før han svarte oss med forsiktig logring.
Vår hovedoppgave er å sørge for at hundene får den maten de trenger. Samtidig har vi fokus på å gi hundene menneskekontakt. Vi ser det gjør hundene lykkelig. Samtidig er det viktig at de stoler på oss slik vi kan gi de medisin og sårpleie når det er nødvendig. Det var trist å se Arkadas holde avstanden når resten av flokken hans samlet seg rundt oss.
